Forskerteamet bestående av Tom S. Smith, James M. Wilder, Geoffrey York, Martyn E. Obbard og Blake W. Billings har undersøkt om bjørnespray fungerer i 23 minus. Videre har forskerteamet undesøkt hvordan bjørnespray fungerer i mer enn ti sekundmeter vind. Artikkelen er publisert i tidsskriftet «The Wildlife Society» https://wildlife.org.
Første gang publisert 01 oktober 2020
Link til forskningsrapporten om at bjørnespray fungerer i 23 minus:
https://doi.org/10.1002/jwmg.21958
Flere studier har dokumentert effektiviteten av bjørnespray for å beskytte brukere mot aggressive bjørner. Bjørnspray som ikke har fungert er imidlertid også blitt rapportert sammen med spekulasjoner om påvirkninger av temperatur, vind og gjentatt bruk av samme bjørnespray beholder. Det hevdes også at alder på bjørnesprayboksen påvirker effekten.
Vi designet laboratorie- og felteksperimenter for å dokumentere påvirkningen som temperatur, vind, gjentatte utslipp fra samme beholder og beholderalder har på bjørnsprayytelse. For å bestemme påvirkning av temperatur på sprayytelse, registrerte vi beholderhodetrykk ved temperaturer fra -23 °C til 25 °C og fant et sterkt, positivt lineært forhold. Selv ved den laveste temperaturen som ble testet −23 °C, har bjørnespray rekkevidde på mer enn fire meter, selv om spraystrålen er smal og sprayen ikke er godt aerosolisert. Etter hvert som beholdertemperaturen øker, øker hodetrykket samt spraystrålens rekkevidde og spredningen.
Vi brukte modellering av beregningsvæskedynamikk og simulerte effekten som motvind, sidevind og vind bakfra med varierende hastighet har på sprayytelse. Selv under kraftig motvind og sidevind scenarier med vind på over ti sekundmeter, nådde spray mål som var omlag to meter rett foran brukeren. Sidevind påvirket spray strålen avstand lik motvind, men effekten var ikke så uttalt. Vind bakfra forbedret spray ytelse med hensyn til hastighet og avstand.
Forskerteamet har testet gamle bokser med bjørnespray. De eldste boksene var 18 år. Ved å veie ubrukte beholdere som er opp til 18 år gamle ble det påvist vekttapt fra 0,65 g/år til 1,92 g/år. Årsaken er antagelig at drivgass lekker ut gjennom tetninger i sprayboksen. Forskerteamet dokumenterte også at bjørnesprayhodetrykket avtar i en logaritmisk, ikke lineær, måte. Forskerteamet registrerte at over halvparten av trykket i en ny bjørnesprayboks gikk tapt i det første sekund med spraying. Undersøkelsene ble utført med bjørnespraybokser som har syv sekunders spraytid.
Forskerteamets undersøkelser gir ingen overbevisende grunn til ikke å bære bjørnspray i alle områder hvor det finnes bjørn, selv om det er vind eller kaldt. © 2020 The Wildlife Society.
Link til forskningsrapporten om at bjørnespray fungerer i -23 minusgrader:
https://doi.org/10.1002/jwmg.21958
Profilen til Dr.Tom S. Smith på Polar Bears International
Profilen til Dr. Tom S. Smith på Brigham Young University, College of Life Sciences
Profilen til Dr. Tom S. Smith på ResearchGate
Profilen til Dr. Tom S. Smith på Facebook
Myter om bjørnespray som ikke stemmer i praksis
Skytevåpen og bjørnespray ved minus 20 grader og kaldere