Hvor effektive er tiltak for å redusere angrep på mennesker fra store rovdyr?
Se forskningsrapporten på Engelsk her:
https://environmentalevidencejournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13750-024-00337-2
og
Innholdsfortegnelse
NB: Teksten kan inneholde feil fordi den i hovedsak er oversatt av et program.
På nasjonaldagen 17. mai 2024 ble forskningsrapporten publisert.
Over hele verden rapporteres det stadig oftere om angrep fra store kjøttetere som fører til at mennesker blir skadet eller drept. Å sørge for menneskers sikkerhet når mennesker og store kjøttetere deler de samme leveområdene, er sentralt for å minimere menneskelig lidelse, men det er også viktig for å støtte bærekraftig bevaring av store kjøttetere. Det finnes ulike tiltak som har til hensikt å endre atferden til store kjøttetere eller mennesker, for å redusere sannsynligheten for et risikofylt møte og et angrep. Det mangler fortsatt samlet dokumentasjon om beste praksis, og denne protokollen beskriver en systematisk gjennomgang av dokumentasjon om effektiviteten av tiltak for å redusere risikoen for eller alvorlighetsgraden av direkte angrep på mennesker fra store kjøttetere. Spesifikt søker gjennomgangen å besvare spørsmålet: Hvor effektive er evaluerte tiltak for å redusere angrep på mennesker fra store kjøttetere?
Hvor effektive er de evaluerte tiltakene for å redusere forekomsten av store kjøttetere i nærheten av mennesker og/eller angrep på mennesker?
Rapporten begrenser seg til rovdyr som veier over 15 kilo. Dermed er ikke havørn og kongeørn med i rapporten. Ørn er en utfordring i Skandinavia for husdyr som eksempelvis katt, hund, rein og sau. Følgelig skades ikke mennesker. Derimot skades og drepes et stort antall ørner. Derfor burde havørn og kongeørn og tilsvarende fugler være en del av rapporten.
De fleste av denne type forskningsrapporter kommer fra USA. Denne rapporten er utarbeidet av forskere i Sverige og Spania. Det er hyggelig at EU har kapasitet til å medvirke til bevaringen av store rovdyr.
De fleste verneområdene i Europa er for eksempel for små til å opprettholde levedyktige bestander av store rovdyr. Derfor lever de store rovdyrene i landskap med varierende grad av menneskelig aktivitet og omforming av landområder. Dette mønsteret kan observeres over hele verden for ulike arter og i ulike kontekster. I India finner man et økende antall tigre utenfor reservater. På den annen side betyr en økende befolkning at flere mennesker oppholder seg på flere steder, inkludert vernede eller mer avsidesliggende områder . For eksempel fritidsaktiviteter. Som en konsekvens av at flere store rovdyr lever i menneskedominerte landskap, og at det er flere mennesker overalt, forventes det et økende antall møter mellom store rovdyr og mennesker.
Rapporter om menneskere som er skadet eller dretp fokuserer ofte på spesifikke arter eller geografiske regioner, og det totale antallet hendelser som involverer alle rovdyrarter, er sannsynligvis vanskelig å anslå. Bombieri og medarbeidere har identifisert 5 440 angrep fra store rovdyr mellom 1950 og 2019. Dette tallet er imidlertid basert på data fra et begrenset geografisk område, og er sannsynligvis et underestimat. Det er for eksempel gjort artsspesifikke, verdensomspennende oversikter for brunbjørn med 664 registrerte angrep mellom 2000 og 2015, og ulv med 489 registrerte angrep mellom 2002 og 2020, hvorav 380 var angrep med rabies. Løver, leoparder og tigre rapporteres også regionalt å ha forårsaket skader eller dødsfall hos mennesker, og prærieulver rapporteres å forårsake hovedsakelig bittskader. Viltangrep på mennesker skjer i forbindelse med menneskers fritidsaktiviteter eller levebrød i skoger, på jordbruksområder, i urbane omgivelser eller til og med hjemme.
Forskningsrapporten er et trinn i en pågående prosess som har til hensikt å registrere konflikter med store rovdyr og hvordan konfliktene er løst. Hensikten er at det over tid skal opparbeides kunnskap og erfaringer til å forebygge framtidige konflikter med mennesker. Det finnes mange slik databaser fra tidligere. Denne databasen har til hensikt å omfatte alle rovdyr over femten kilo på verdensebasis. Tidligere databaser er oftest knyttet til spesielle arter og avgrensede regioner.
Obligatorisk med bjørnspray på Svalbard diskutert på Stortinget i forbindelse med ny lov som skal gi isbjørnen bedre beskyttelse og vern. Les mer
Liste over land i Europa med fritt salg av bjørnespray over disk Les mer
Rødt lys fra signalpistol skremmer mange isbjørner men ikke alle. En del blir skremt en stund, men kommer så tilbake. Les mer
Menneske-vilt-konflikt oppstår når dyr utgjør en direkte og tilbakevendende trussel mot levebrødet eller sikkerheten til mennesker, noe som fører til forfølgelse av den arten og konflikt om hva som bør gjøres. Les mer
Isbjørnefelling er unødvendig konkluderer de fremste isbjørnforskerne i Norge. Les mer
Erfaringer og kunnskap om isbjørnsikring på Svalbard og hjelpemidler som kan redusere konfliktnivået. Rapporten: Polar bear – human conflicts in Svalbard (CONBEAR) ble publisert i 2021. Rapporten på 57 sider er laget av: UNIS Norsk Polarinstitutt Miljødirektoratet Sysselmesteren på Svalbard Les rapporten her De glemte å løfte blikket Det er samme isbjørnen i Russland, Grønland, Canada og Alaska. På flere av disse stedene er isbjørnutfordringene større en på Svalbard. Videre har andre land laget forskningsrapporter, testet utstyr, skaffet seg erfaringer og løst utfordringer kanskje mange tiår før CONBEAR ble et tema på Svalbard. Eksempelvis er det utviklet elektriske gjerder som veier mindre enn kiloen og som er ypperlige til å beskytte et telt eller en kajakk på barmark. Forskningsrapporter fra USA viser at slike gjerder gir nesten total beskyttelse mot bjørn. Bygge videre på arbeidet til andre Et stort antall forskere har gjennom mange tiår produsert utmerket forskning som kan… Les mer