Utvikling av bjørnespray startet i 1982. Allerede i 1986 var de første boksene i bruk av Norske bjørneforskere. Forskerne har et spesielt behov og ansvar for å beskytte sine studenter og stipendiater på ekskursjoner, undervisning i felt og under feltarbeid med bjørn.
Innholdsfortegnelse
TBT har tatt en prat med bjørneforsker Ole Jakob Sørensen som antakelig var den første som lot kuler og krutt bli igjen i våpenskapet og i stedet tok med pepperspray for å løse uønskede situasjoner med brunbjørn. Her kan du lese om forskerens erfaringer:
Bjørneforsker Ole Jakob Sørensen som på 1980-tallet arbeidet ved Direktoratet for naturforvaltning importerte ca. i 1985 et antall av 10 stk. bokser pepperspray for bruk som et hjelpemiddel dersom det skulle oppstå en uønsket situasjon under feltarbeid med bjørn. Spesielt med tanke på situasjoner hvor det var studenter som deltok under feltarbeidet var det viktig for Sørensen å ha en løsning for å ivareta sikkerheten dersom det skulle oppstå en uønsket hendelse.
Peppersprayen inngikk ikke noe prosjekt ved DN men ble på initiativ fra Ole Jakob Sørensen anskaffet for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen. Sprayen ble også brukt som sikkerhet ved merking av bjørn i begynnelsen av 1990-årene ved at merkepersonalet hadde boks tilgjengelig. Ole Jakob Sørensen forteller at det aldri kom til noen situasjon der det ble bruk for sprayboksene.
Dette er en av bjørnesprayboksene som Ole Jakob Sørensen importerte i 1986. Du ser på etiketten på siden av boksen at den er merket ’MFG 1986’. Dette er boksen som i 1994 ble brukt på bjørnebinna ’Brita’ på Vaggetem i Pasvikdalen. Boksen var i bruk fram til høsten 2010. Boksen ble da levert til politiet i Sør-Varanger for destruksjon. Antakelig ikke så mange bjørnesprayboksen med en fartstid på 24 år.
I en undervisningssituasjon hvor Sørensen demonstrerte sprayboksen gjennom å spraye på et tre opplevde han en pussig egenskap ved bjørnesprayen. Da Sørensen 4 dager senere kom tilbake til samme område med noen andre studenter fant de bjørnespor i snøen. De fulgte sporene og kom fram til treet som noen dager tidligere var blitt sprayet med pepperspray. Bjørnen hadde oppsøkt treet og lagt seg til under det for å vile.
Bjørnesprayen ble utviklet omkring 1982 som et samarbeid mellom University of Montana i USA og dagens produsent Count Assault. Allerede i 1986 var denne sprayboksen i tjeneste hos norske bjørneforskere som for egen regning importerte peppersprayen for å kunne beskytte studenter og seg selv under ekskursjoner og feltarbeid.
Denne egenskapen er også beskrevet flere ganger i Nord-Amerika. Noen teltturister hadde sprayet grundig rundt sin teltleier. De opplevde at bjørnen oppsøkte teltleiren og rullet seg på flekkene hvor det var blitt sprayet med pepperspray. Årsaken kan være at etter noen timer har pepperspraylukten blitt så uttynnet at bjørnens nysgjerrighet blir pirret av lukten. Det kan føre til den oppsøker stedet og endatil opplever det som en godlukt som bjørnen velger å ruller seg i og gni inn i pelsen.
[adsense]
Eneste gang vi fikk oppleve sprayen i praksis var da en student fiklet med sprayboksen og ved et uhell kom i skade for å spraye sjåføren i ansiktet forteller Sørensen. Bilen endte i grøfta, men ingen ble skadet. Heller ikke bilen. Pepperspray er ikke noe én tukler med i lukkede rom!
Obligatorisk med bjørnspray på Svalbard diskutert på Stortinget i forbindelse med ny lov som skal gi isbjørnen bedre beskyttelse og vern. Les mer
Liste over land i Europa med fritt salg av bjørnespray over disk Les mer
Hvor effektive er tiltak for å redusere angrep på mennesker fra store rovdyr? Les mer
Rødt lys fra signalpistol skremmer mange isbjørner men ikke alle. En del blir skremt en stund, men kommer så tilbake. Les mer
Menneske-vilt-konflikt oppstår når dyr utgjør en direkte og tilbakevendende trussel mot levebrødet eller sikkerheten til mennesker, noe som fører til forfølgelse av den arten og konflikt om hva som bør gjøres. Les mer
Isbjørnefelling er unødvendig konkluderer de fremste isbjørnforskerne i Norge. Les mer