Registrert bruk av bjørnespray første gang i 1993/1994

Bjørnebinna Brita på Vaggetem i 1994 var antakelig første norske bjørnen som fikk oppleve pepperspray

Bjørnebinna som fikk tilnavnet “Brita” var lite sky for mennesker og hadde over lengre tid oppholdt seg på et jorde langs hovedveien på tettstedet Vaggetem i Øvre Pasvik i juni – juli 1994. Dette bekymret myndighetene fordi det er nettopp i slike sammenhenger at mennesker kan komme til skade. Store mengder skuelystne som kan komme for tett inn på bjørnen kan lett føre til uønskede situasjoner. Myndighetene gjorde flere forsøk på å skremme vekk binna med spesialhunder, pepperspray og andre tiltak. I løpet av sommeren forlot den uredde bjørnebinna området uten at verken bjørner eller mennesker kom til skade. Binna hadde søkt tilflukt på det frodige silogress jordet for å få næring til å produsere melk til de to ungene. Viktigere enn maten var det antakelig at alle menneskene beskyttet ungene mot hannbjørner som ville drepte ungene for å få binna i brunst igjen.

Oppkalt etter oldebarnet

Det var Rudolf Kallianen som ga bjørnen navnet Brita etter sitt eget oldebarn. Bjørnen ble sprayet med bjørnespray av bjørneforskeren Steinar Wikan. Wikan forteller at bjørnen løp vekk og forsvant sammen med ungene. Etter en stund kom den tilbake og fortsatte å beite gress. Bjørnespray er et verktøy for å løse akutte nødssituasjoner. Den har imidlertid ingen ‘myggolje’ effekt. Dersom det er mat eller en annen god grunn for bjørnen å oppsøke området vil den i mange tilfeller komme tilbake.

Sikkert like ille som jordveps

En av favorittrettene til Pasvikbjørnen er honning fra jordveps. Noen år kan du se oppgravde jordvepsbol over store områder i Pasvikdalen. Antakelig er ubehaget med å få en sverm illsinte veps etter seg også svært stort, men det hindrer ikke bjørnen å grave ut den ene honningklumpen etter den andre. Pepperspray påfører bjørnen et stort ubehag slik at den avbryter aggressiv adferd, men om det er noe i området som den vil ha vil det i mange tilfeller ikke skremme den vekk.

Comments on this entry are closed.